Når jakt i Afrika diskuteres i Europa, har media en tendens til å fokusere på noen få karismatiske arter, ved å bruke begrepet "troféjakt". Realiteten er at jakt i all hovedsak er sentrert rundt vanlige og tallrike arter, noe som gir store arealer verneverdi, spesielt i områder der annen økonomisk virksomhet er umulig. Jakt produserer dermed inntekter for en rekke bevaringsaktiviteter, inkludert forvaltning av verneområder og lokalsamfunnsbasert bevaring.
Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora (CITES) regulerer internasjonal handel med ville arter på bærekraftige nivåer for å sikre at denne handelen ikke truer deres overlevelse. Denne internasjonale avtalen er relevant for en rekke arter hvor regulert jakt er et økonomisk viktig verne- og forvaltningsverktøy. Selv om CITES har 184 partier, inkludert EU og dets medlemsland, ser noen europeiske regjeringer det passende å innføre strengere nasjonale lover for import av jakttrofeer.
Konferansen «Blir Afrika hørt? Hunting, Conservation and Livelihoods” debattere dette hete temaet med en paneldiskusjon på høyt politisk nivå. Arrangementet ble arrangert i fellesskap av Álvaro Amaro MEP, president for Europaparlamentets intergruppe for "Biologisk mangfold, Jakt, Landsbygd" og Intergruppens visepresident Juan Ignacio Zoido MEP.
Under introduksjonen ønsket Álvaro Amaro MEP panelet velkommen og understreket at: "Beslutningstaking bør være basert på vitenskapelig bevis og informert av eksisterende internasjonalt vedtatte politiske/juridiske rammer". Han la til at: "Det er avgjørende å konsultere interessentene fra de respektive landene og erkjenne at det er et omfattende regelverk på plass, som gir håndgripelige fordeler ikke bare for lokale økonomier og menneskene som bor i landlige samfunn, men også for bærekraftig dyreliv. forvaltning, bevaring og handel, når det håndheves på riktig måte».
Hon. Pohamba Shifeta, Namibias miljø-, skogbruks- og turismeminister, satte konteksten ved å si: «Jakt, bevaring og levebrød er svært viktig. Dette gjelder ikke bare i sammenheng med denne konferansen, men for min regjering og våre namibiske lokalsamfunn, som sameksisterer med dyreliv og opplever daglige hendelser med konflikt mellom mennesker og dyreliv, inkludert tap av menneskeliv. Gjennom jakt har vi kunnet finansiere bevarings- og samfunnsutviklingsprosjekter. Følgelig har vi klart å øke dyrebestandene våre. Namibias syn er at jakt er bevaring og bevaring er jakt, derfor kan de to ikke skilles. Det er det synet vi tar til orde for, og vi vil gjerne at andre skal forstå og anerkjenne dette fullt ut. Det er derfor viktig for meg å være på denne konferansen, for å sikre at vår stemme blir hørt og våre synspunkter vurdert når EUs medlemsland tar avgjørelser knyttet til dyrelivet, som har potensial til å påvirke samfunnet vårt og bevaringsprogrammene våre negativt.
I sin hovedtale uttalte Jorge Rodriguez Romero, nestleder for enhet, EU-kommisjonen, DG Miljø, Multilateralt miljøsamarbeid: «De antatte virkningene – både positive og negative – av troféjakt har viktige konsekvenser for biologisk mangfold og for lokalbefolkningen. Derfor må retningslinjer for troféjaktforvaltning være realistiske, evidensbaserte og lydhøre for ny kunnskap og samtaler. Den pågående revisjonen av EUs handlingsplan mot handel med dyreliv vil være en mulighet til å evaluere EUs tilnærming, og hvis det er hensiktsmessig, må vi styrke forvaltningen av handelen med jakttrofeer slik at de samsvarer med de siste bevisene»
Ivonne Higuero, generalsekretær i CITES la til: "Målet vårt er å bevare vårt truede dyreliv og for å gjøre det må vi ledes av vitenskapen. Der det er vitenskapelig bevis for at et spesifikt tiltak kan bidra til å bevare en art, så er det vår plikt å vurdere det. Partene til CITES er enige om at det er bevis som viser at godt forvaltet og bærekraftig jakt kan ha en positiv innvirkning på bevaring av arter».
Under paneldiskusjonen uttalte Dr. Dilys Roe, styreleder for IUCN Sustainable Use and Livelihoods Specialist Group (SULi),: «Størstedelen av verdens dyreliv lever utenfor nasjonalparker og på land som eies eller administreres av urfolk og lokalsamfunn . Likevel blir de altfor ofte ekskludert fra beslutningsprosesser om viltforvaltning. Det er avgjørende at lokale stemmer blir lyttet til, og at deres prioriteringer, kunnskap og erfaring tas i betraktning hvis vi skal sikre en langsiktig fremtid for dyrelivet i Afrika og andre steder
Dr. Rodgers Lubilo, Community Leaders Network of Southern Africa, la til at: "Lokalsamfunn som bor med dyreliv er essensielle interessenter som ikke bør ekskluderes i beslutninger angående bruk og forvaltning av disse ressursene. Våre folk har gjennom årene tålt utfordringene for å beskytte og sikre et sårt tiltrengt habitat for å holde dyrelivet vårt trygt. Bærekraftig jakt er verdsatt av oss da den bidrar til levebrødet til folket vårt. Vi avskyr internasjonale manøvrer fra noen europeiske land som er påvirket av kjendiser til å presse på for forbud mot jakt og troféimport. Våre rettigheter må respekteres når vi bevarer disse ressursene. I samme ånd oppfordrer jeg CITES til å være mer inkluderende og ta hensyn til konsekvenser for lokalsamfunn i sine beslutninger. Jeg er skuffet over at CITES Rural Communities Working Group ikke har blitt effektivt organisert, noe vi ser på som et forsøk på å ignorere eller redusere stemmene til lokalsamfunnene. Jakt er avgjørende for bevaring og er en del av vår forpliktelse til å fortsette å være gode forvaltere av dyrelivet."
Mr. Ali Kaka, regional rådmann i International Union for Conservation of Nature (IUCN), den største paraplyorganisasjonen for naturvernorganisasjoner i verden, statsborger i Kenya, modererte diskusjonen og oppmuntret til intervensjoner og spørsmål fra salen.
I sin konklusjon understreket MEP Juan Ignacio Zoido at det er viktig å anerkjenne lokale og urfolks rettigheter til bærekraftig bruk og forvaltning av naturressursene deres. Han uttalte at: "Afrikas viltforvaltningsmyndigheter og de lokalsamfunnsbaserte organisasjonene forvalter og bevarer deres dyreliv gjennom bærekraftig bruk, inkludert jakt. Beslutningstakere bør samarbeide med Afrikas ledere for å fortsette, støtte, forbedre og gjenskape deres suksess».
Denne konferansen ble arrangert i samarbeid med European Federation for Hunting and Conservation (FACE), International Council for Game and Wildlife Conservation (CIC), Safari Club International (SCI), Safari Club InternationalFoundation (SCIF) og European Landowners' Organisasjon (ELO). Målet var å gi en scene for afrikanske stemmer, beslutningstakere og eksperter på temaet jakt, bevaring og levebrød i Europas hovedstad, Brussel.
