Åpent brev til Erik Wiman, Torbjörn Selander og Johan Augustin i Expressen
Resource Africa støtter arbeidet til Sør-afrikanske bygdesamfunn, representert av fellesskapsledere under banneret til Community Leaders ’Network (CLN). De ønsker anerkjennelse av lokalsamfunn og urfolks rettigheter til å bruke og administrere sine naturressurser på en bærekraftig måte. CITES-sertifikater er et viktig instrument for sikre disse menneskenes rettigheter til nettopp det. CITES utsteder handles papirer på bakgrunn av anbefalinger fra medlemsstatene og andre interessenter. Det er IUCN som administrer rødlistene og kategoriserer artene i forskjellige grupper. Det er dette arbeidet som i stor grad legges til grunn når det tas stilling til internasjonalhandel og kvoter for planter og ville dyr. Et CITES-sertifikat skal forhindre at arten eller artene det er snakk om ikke overbeskattes og at det drives en bærekraftig handel/ utnyttelse av arten.
Resource Africa hevder at et forbud mot jakt og troféimport vil undergrave menneskerettighetene i Afrika, spesielt retten til å bruke naturressurser for å generere fordeler for dyreliv og bygdesamfunn.
Det er derfor med forferdelse vi bemerker oss antijegernes standpunkt om at “troféjakt og trofeimport effektivt må forhindres”, etterfulgt av antydninger om at lovlig, bærekraftig jakt bidrar til nedgangen av ikoniske arter.
Med respekt tror vi at dere har blitt villedet av dyrebeskyttelses- og dyrerettighetsforkjempere. Disse kampanjene opprettholder den feilaktige og farlige påstanden om å forby jakt direkte, eller at et forbud mot trofeimport, vil redde Afrikas ikoniske dyr fra utryddelse. Tiltros for at det faktisk foreligger bevis på at et forbud mot import av jakttrofeer kan ha katastrofale konsekvenser for viltbevaringen. Dessuten nedverdiger disse kampanjene urinnbyggerne, nekter lokalsamfunn retten til selvbestemmelse og setter samfunnsbaserte tilnærminger til bevaring av dyrelivet i fare.
Disse kampanjene lanseres av vestlige “dyrevernorganisasjoner” uten noen form for konsultasjon med innbyggerne på landsbygda i Afrika. De som lever av, og blant dette dyrelivet, eller deres respektive regjeringer.
Trofejakt har bevist seg å fungere i flere tiår. Viltbestanden i Sør-Afrika har økt fra 2 millioner dyr på 70-taller mot dagens nesten 20 millioner dyr. En formidabel økning. Ene og alene takket være dagnes trofejakt. I Kenya som forbød trofejakten i 1972 har viltstammen gått dramatisk tilbake. Så svenskene bør være stolte av sine kjendiser som reiser til Afrika på Trofejakt!
Et forbud mot troféimport vil ha skadelige effekter for flere afrikanske land og deres livsgrunnlag.
Afrikanernes perspektiv er ikke etterlyst i Expressens artikler, og stemmen deres er tydeligvis ikke velkommen.
Safari Club International og Resource Africa oppfordrer og ønsker vestlige borgere og regjeringers bidrag velkommen til viktige debatter om bevaring av biologisk mangfold globalt. Imidlertid insisterer vi på rettferdige, respektfulle diskusjoner mellom eksterne interesser og lokalbefolkningen, hvis rett til å bærekraftig administrere og dra nytte av dyrelivet deres på deres land er nedfelt i nasjonale og internasjonale lovverk.
Vi anerkjenner at det finnes flere perspektiver, og løsninger på å bevare biologisk mangfold. Som det afrikanske ordtaket sier: ”Jakt i enhver jungel, for det er visdom og god jakt i alle».
Å forby jaktimport fra Afrika vil få ødeleggende konsekvenser for våre elskede ikoniske arter og bortfall av levebrød for mennesker hvis rettigheter kontinuerlig og systematisk nektes av interesser utenfra. Et forbud vil redusere verdien av dyrelivet, spesielt for de som er utsatt for plyndring av avlinger eller de som mister husdyr til rovvilt. Et slikt forbud vil føre til økte viltkonflikter mellom flere arter og mennesker over store deler av Afrika. Kan de ikke livnære seg av vilt, tvinges de til å dyrke korn, frukt og andre livsmidler. Å drive denne typen landbruk med store pattedyr og rovdyr i området har vist seg vanskelig. Viltet har fra å genere inntekter blitt en konkurrent som må fjernes. I disse områdene blir viltet utsatt for giftåter, snarer eller blir skutt. Biotoper ødelegges, og viltet forsvinner. Trofejakt derimot, et uttak av gamle hanndyr, som allerede har ført sine gener videre er med på å sikre viltbiotoper og artene som lever der.
Vi avviser myten om at vestlige verdisystemer er bedre enn afrikanernes. Det har aldri vært viktigere å respektere lokalbefolkningens rettigheter.
I mange saker, særlig de som omhandler viltbevaring og menneskerettigheter, bør vi høre afrikanske perspektiver på afrikanske spørsmål. Bevaring av vilt og levebrødet til millioner av afrikanere krever en kunnskapsbasert tilnærming. Ikke synsing eller følelse baserte synspunkter fra dyrevernere eller «fake news» i Expressen. Kjendisene importerer ikke utrydningstruede arter. Det utstedes ikke CITES-sertifikater for utryddingstruede arter. Kun i noen få helt spesielle tilfeller, hvor det beviselig er til større gagn enn ulempe for overlevelsen av arten vil det kunne forekomme.
Nils-Ole
