Den vanligste misforståelsen på #bantrophyhunt innlegg på sosiale medier , er at trofe’ jakt og kjøtt ikke kan forenes, og at kjøttet fra trofe’ jakter kastes fordi jegeren kun er interessert i geviret eller skinnet.
Det er ikke bare ikke jegere som kjøper denne løgnen, men også jegere. Vi leser til stadighet innlegg på sosiale medier om jegere som støtter jakt på kjøtt 100%, men har en dyp bekymring for hva som skjer med kjøttet under en trofe’ jakt.
Myten er at trofe’ jegere dreper utrydningstruede dyrearter for forlystelse så de kan henge et hode på veggen, og skryte av hvor tøffe de er, til kompisene når de kommer hjem.
Ingenting er lenger unna sannheten – I hvert fall for ikke for de trofe’ jegerne vi kjenner til.
Fakta nummer 1 – jegere dreper ikke utrydningstrua dyrearter. Det er for det første ulovlig, og for det andre er de som jakter ulovlig, ikke jegere men tjuejegere. Vi vil ikke et sekund late som om det ikke finnes tjuejegere.
De jakter alt de kommer over, og har ingen bekymringer for bærekraftig jakt. Men jakt og tjuejakt er to helt forskjellige ting.
De fleste land i verden, Afrika inkludert, deler ut et vist antall lisenser pr. art, pr.år. Dette foregår som regel på anbefalinger fra spesialister og er nøye utregnet på bakgrunn av antall dyr, tilgjengelig beite, og andre lokale faktorer. Disse lisensene selges til jegerne, mye av inntektene fra salget av disse lisensene går til forvaltning, anti kryp skyting tiltak og lokalt tilsatte.
Fakta nummer 2 – I mange land er det et krav om at kjøttet skal fraktes ut før trofeet. Dette gjelder i Nord Amerika og de fleste land i Afrika.
Det finnes selvfølgelig noen unntak. For eksempel i Australia, hvor hjort er anset som en uønsket art, og derav er det ingen krav til og gjøre noe med kjøttet. Når det er sagt så tar det absolutte flertallet med seg kjøttet.
Så tilbake til det opprinnelige spørsmålet, hva skjer med kjøttet under en trofe’ jakt?
Vel, vi kan ikke kategorisk si hva som skjer med kjøttet på alle trofe’ jakter som foregår rundt omkring i verden, da de fleste outfittere har sin egne interne retningslinjer. Vi kan snakke om hva som foregår på våre jakter.
Vi lever i Norden, hvor det er ganske strenge krav, til hva som kan taes med fra utlandet. Uheldigvis er kjøtt fra mange områder i verden på listen over hva som er forbudt.
Jakter vi Norden, hvor vi lever, tar vi selvsagt alt kjøttet med oss, og bruker det i et utall av viltoppskrifter. Mange av våre medlemmer estimerer at mer en 70% av kjøttforbruket kommer fra vilt. Vi gir også bort viltkjøtt til familie og venner.
Når vi jakter på andre kontinenter, må vi justere oss en del. Siden vi ikke kan ta det med hjem. Det betyr allikevel ikke at noe av kjøttet går til spille.
Er vi for eksempel i USA, så spiser vi alltid filene av dyrene vi skyter. Guiden beholder noe av det gjenværende kjøttet til seg og sin familie, resten doneres ofte til gamlehjem eller andre trengende.
I Afrika, går det som ikke havner direkte på braii’en (grillen) under jakta, til sporerene og andre ansatte i safari selskapet. Noe doneres til landsbyene, eller blir solgt på de lokale kjøttmarkedene. Mye av kjøttet lages det biltong (tørket kjøtt) av. Biltong er svært populært i Afrika. Skinn og bein blir tatt vare på av de lokale, vi lar oss til stadighet forundres over at hver eneste lille bit av dyret blir brukt, og ikke går til spille.
Fakta nummer 3 – I følge verdens banken tjener ca. 50% av verdens innbyggere mindre en 20 kroner om dagen, mens ytterligere 30% tjener under 100 kroner dagen.
Hvilket betyr at meste parten av verdens innbyggere ikke kan unne seg den luksusen og være kresne på det de spiser.
På en jakt, spurte jeg en av “trackerne” hva han spiste. Han så på meg med store øyene og svarte kjøtt. Han hadde ingen anelse om hva slags, og ikke brydde han seg om det. Det var rett og slett mat som holdt han gående igjennom dagen.
Når vi ser en majestetisk elefant, ser de lokale 4000 kilo med proteiner som vil være mat for en hel landsby i flere måneder.
Lovlig, regulert, bærekraftig jakt innebærer ikke bare mat til lokal samfunnene, men også arbeid i ut kants distriktene, hvor hoved tyngden av Afrikanerne lever. Når trofe’ jakta stenges, tvinges de lokale til tjuejakt, enten for mat eller dyre deler som de kan selge på markedene.
Det kanskje hardeste konseptet og forstå for ikke jegere med trofe’ jakt, som ofte bare ser død og ødeleggelse, er at det holder liv i mange lokalsamfunn. Det er også bevist at det er den beste måten å forvalte viltet på, samtidig som det gir nødvendige inntekter til forvaltningen.
Hjelp oss å holde jakta i live
Nordic Safari Club Chapter bruker fakta til og demonstrere alle de positive sidene med jakta.
Vi kjemper jegernes kamp for retten til å gå på jakt, og støter viltforvaltning over hele verden.
Her kan du lese mer om prosjektene vi støtter:
